Etter fredagen altså??!! Noen tanker om det som skjedde 22 juli 2011!!
Det har jeg.. Alt for mange av de egentlig...
Uten helt å klare å sortere de på noen fornuftig måte..
Sorg over at såååå ufattelig mange mennesker er døde pga en,1,en person er helt ufattelig..
Sorg for de som er døde og skadet.. Sorg og fortvilelse for de som har mistet sine kjære..
Skrekk for at noe sånn kan skje igjen.. Angst for å miste noen av mine kjære..
Men min egen sære lille fortvilelse blir så ufattelig liten oppi
den sorgen som de som har mistet noen må føle.
Jeg tørr ikke prøve å sette meg inn i det en gang for alt jeg vet
er at da knekker jeg sammen.
For bare tankespinnet er nok til at jeg knekker.
Tenk å skulle miste sitt barn det mest dyrebare en har i sitt liv!!
Tanken strekker nok ikke til for virkeligheten
Mine tanker og dypeste medfølelse går til alle de som har mistet noen
i denne ufattelige tragedien..
